Solens positive Kraft.

I LANG TID bodde menneskene under ekvator og ble tilpasset den sterke solstrålingen der. Så vandret de nordover, og solmangel ble et problem. For å bøte på det, utviklet de lys hud som slipper mer sol inn i kroppen enn mørk hud. Dermed kunne mer av det sunne D-vitaminet lages. Lenge trodde man at D-vitamindannelse var det eneste positive med sol og solarier, men i løpet av de siste årene har man funnet mange nye helse­gevinster av sollyset, langt ut over de som D-vitamin gir.

Solarier er gode D-vitaminkilder! To ganger i et solarium hver uke fører vinter nivået av D-vitaminer opp på et sommernivå

— Johan Moan

SOL BÅDE SOMMER OG VINTER

Sola er hovedkilden til det livsviktige D-vitaminet, selv her i det kalde nord. En halv time i badedrakt i midtsommersol midt på dagen gir like mye D-vitamin som man får ved å drikke 1/3 liter tran. Dette er nå vel kjent. Videre har forskningen med stor sikkerhet vist at solarier er gode D-vitaminkilder. To ganger i et solarium ukentlig, ti minutter hver gang, fører vinternivået vårt opp på sommernivå. Forskjellen på disse to nivåene kan være opp mot 50 prosent og det er liten tvil om at det er sunnest å holde D-vitaminnivået jevnt gjennom året, slik vi hadde den tiden vi bodde under ekvator. Da hadde vi 110-120 nanomolar D-vitamin i blodet hele året, mens vi i Norge i dag har ca 50 nanomolar om vinteren og 60 om sommeren. Forskjellen skyldes sola, som ikke gir oss noe D-vitamin mellom oktober og april. Derfor bør vi ta inn D-vitamin via maten eller via piller om vinteren, helst 40-50 mikrogram per dag, eller gå litt i solarium. Det er alikevel viktig å huske at man ikke oppholder seg så lenge i solariet at man blir solbrent. Det samme gjelder selvsagt tiden vi befinner oss i sola.

MER ENN D-VITAMIN

Solstråling lager små, sunne mengder av nitrogenmonoksid (NO) og karbonmonoksid (CO). Disse er nerveledningsmolekyler som kroppen har behov for og lager selv. Det kan den gjøre i mørke, men sol­stråling hjelper kroppen litt. NO og CO har mange oppgaver, og hjelper til med å bedre både psykisk helse (følelser/stress), immunfunksjoner (kroppens forsvar) og blodtrykk.

SOLING AKTIVERER BRUNING OG DREPER KREFTCELLER

P 53 er et gen som ofte kalles «arvestoffets vokter». Når det aktiveres av sol eller solarier, kan det reparere skader i arvestoffet, stoppe celledeling, og dermed hindre kreftceller i å formere seg, og i tillegg drepe nydannede kreftceller. I tillegg vil det få et annet gen til å produsere et meget spennende protein som kalles pro-opiomelanokortin (POMC). Det er et stort molekyl som kan dele seg i tre: Den ene delen går inn i de hudcellene som lager brunfarge og aktiverer dem slik at vi blir brune. Den andre delen er et hormon, (ACTH), og den tredje delen av POMC-­proteinet er beta-endorfin, et velkjent opiumsaktig stoff; et lystmolekyl som lindrer smerte og gir lystfølelse. Blant annet skilles det ut under fødsler for å dempe smerte.

Sol og solarier gir både MS-behandling og leddgiktbehandling til folk som måtte trenge det.

Johan Moan

SOLING SOM MS-MEDISIN

ACTH er et spennende stoff. Det har blitt brukt til behand­ling av multippel sklerose (MS) lenge før man visste at sol kan virke på MS. Philip S. Hench var den som først behandlet MS-pasienter med ACTH. Han fikk i 1950 Nobelprisen for studier av binyrebarkens hormoner, og ACTH er ett av dem. Det brukes også i leddgiktbehandling. Med andre ord gir sol og solarier både MS-behandling og leddgiktbehandling til folk som måtte trenge det. Det er ikke rart at forekomsten av disse sykdommene avtar jo nærmere ekvator vi kommer. Det samme ser ut til å gjelde diabetes.

Solen hjelper kroppen din til å danne D-vitaminer, og en ny undersøkelse tyder på at det kan beskytte mot diabetes.

– Personer med et svært lavt nivå av D-vitamin i blodet, har 65 prosent større risiko for å utvikle diabetes 2 enn de som har et høyt nivå, sier seniorforsker Lotte Husemoen, som er ph.d. i epidemiologi på Forskningscenter for Forebyggelse og Sundhed i Danmark.

Lave D-vitaminnivåer har lenge vært omtalt i forbindelse med diabetes av begge slag. En amerikansk studie av 2000 personer i risikogruppen for å utvikle diabetes2 viste at personer med over 75 nM D-vitamin hadde, over en periode på 2–3 år, 28 prosent lavere risiko for å utvikle sykdommen enn personer med under 32 nM. En studie av militærpersonell i USA (2012) viste at personer med under 60 nM hadde 3,5 ganger høyere risiko for å utvikle insulinavhengig diabetes 1 enn personer med verdier over 60 nM.

Studien, som nylig er publisert i Diabetes Research and Clinical Practic, viser merkostnadene som diabetes påførte samfunnet i 2011.

Den totale prislappen var på drøye 4,1 milliarder kroner. Herunder var de direkte merkostnadene 3,3 milliarder kroner, mens de indirekte merkostnadene utgjorde 864 millioner kroner.

– Vi fant at utgiftene med å behandle sykdommen og forebygge komplikasjoner er høyere enn det som brukes til å behandle senskader som følge av diabetessykdom, sier førsteforfatter Monica Sørensen, som er seniorrådgiver i primærhelsedivisjonen i Helsedirektoratet.

SOLING UTLØSER LYKKEMOLEKYLER

At sola faktisk utløser lykkemole­kyler og beta-endorfiner forklarer hvorfor vi bokstavelig talt lokkes ut i sola. Selvsagt kan lykkefølelsen friste svake sjeler til å overdrive soling og solariebruk og noen forskere snakker om solavhengig­het, «tanoreksi», hos enkelte. Uansett er den nyoppdagede sol-produksjonen av beta-endorfiner et sterkt argument for at moderat soling er sunt. At overdreven soling og solariebruk kan føre til hudkreft, er noe vi har hørt i tiår og som utvilsomt er korrekt. men de siste års forskning mer enn antyder at nettoeffekten av sol er positiv. Vi bor i et sol­fattig land, der for eksempel D-vitamin ikke dannes i den lange perioden fra september til mars. Kanskje det vil være klokt av oss å reise litt mer til Syden i vintermånedene.

Solens advokat

Johan Moan har tatt solen i forsvar gjennom hele sin karriere som forsker.

Moan er seniorforsker ved Radiumhospitalet og pro­fessor emeritus i fysikk ved Universitetet i Oslo. I hele sin 47-årige karriere som forsker har han studert helsevirknin­gene av lys og solstråling. Han er den i Norge som vet mest om hvordan lyset påvirker oss, og var blant de første som fant ut at solen er kroppens viktigste kilde til D-vitamin. Moan blir nå regnet som en av verdens ledende eksperter innenfor D-vitaminforskning.

En ny gjennomgang av 11 kliniske studier ble nylig utført av Heike Bischoff-Ferrari, en av verdens beste D-vitaminforskere. Hun viste at daglig tilførsel av 800–2000 IE (20–50 mikrogram) til personer over 65 år ga en reduksjon på rundt 30 prosent i hyppigheten av lårhalsbrudd. En sammenligning av personer med over 61 nM kalsidiol i serum med personer med under 30 nM viste at den førstnevnte gruppen hadde rundt 30 prosent lavere risiko for flere bruddtyper.

Sykdommer knyttet til immunforsvaret. Det har lenge vært kjent at D-vitaminet kan påvirke kroppens forsvarssystem – immunapparatet. De viktigste cellene i immunsystemet har et eget mottagerapparat for D-vitamin. Slik kan D-vitaminet få disse cellene til å lage stoffer som dreper uønskede bakterier eller rett og slett spiser dem opp. Bakteriefloraen i tarmen etter fødselen kan være viktig for utviklingen av deler av immunapparatet. Det sies endog at manipulering av denne floraen kan redusere sjansen for å utvikle astma og eksem og til og med overvekt. Det er nå vist at D-vitaminet kan påvirke bakteriefloraen.

Hva så med hudkreft som jo forårsakes av den samme type solstråling (UVB) som den som er hovedkilden til D-vitamin? Ikke uventet viste en amerikansk og en dansk studie at hudkreftpasienter har mer D-vitamin enn andre. Undersøkelser antyder at føflekksvulster oppstår sjeldnere på kroppsområder som solen ikke når, i befolkningsgrupper som har mye hudkreft, og som derfor har fått mye sol. Soling øker altså hudkreftrisikoen på solte områder av kroppen, men beskytter andre områder. En engelsk undersøkelse viste at overlevelsesraten for dem som har fått føflekksvulster bedres med økende D-vitaminstatus.

Vi nordmenn ligger på verdenstoppen hva gjelder benbrudd, og osteoporose - eller benskjørhet, er blitt kalt en folkesykdom i Norge.

50 prosent av kvinner og 22 prosent av menn vil oppleve å få et brudd som følge av sykdommen,

Hvert år brekker 9 000 nordmenn hoften og 15 000 håndleddet. Anslagsvis 140 000 kvinner og 90 000 menn over 50 år har forandringer i ryggen som kan være forårsaket av sammenfallsbrudd i rygghvirvlene. Dette medfører betydelig reduksjon i bevegelighet og livskvalitet og kan medføre både sykdom og død. Osteoporotiske brudd er et stort samfunnsøkonomisk problem.

Det er veldig viktig at regelmessig inntak av vitamin-d starter i ung alder. Gjennom hele livet er det en utskiftning av kalsium i skjelettet. Når mer beinvev blir brutt ned enn det som bygges opp, blir skjelettene våre svakere. Vi blir beinskjøre og mer utsatt for brudd. Vitamin-D øker kalsiumopptaket i tarmen hos mennesker og sørger for at kalsium kommer inn beinvevet.

Så hvorfor så mye benskjørhet når vi drikker så mye melk? Jo, det kan sees i sammenheng med at vi i snitt inntar for lite vitamin-d.

Vitamin-d er helt nødvendig for at kroppen skal kunne bruke kalsium fra mat og drikke. På grunn av lite sollys om vinteren, er vitamin-d et vitamin som vi lett kan få for lite av i Norge. I tillegg inneholder kostholdet vårt for lite av vitaminet, og ernæringseksperter har uttrykt bekymring for at vi får i oss alt for lite av vitamin-d gjennom kosten.

For å beskytte huden innenfra, og gjøre huden mer motstandsdyktig mot sol, kan man øke inntaket av mat med et høyt innhold av betakaroten. Det er vitenskapelig bevist at betakaroten har sto betydning for pigmentdannelsen i huden, som gir en jevnere brunfarge. Samtidig styrker disse antioksidantene huden, slik at man ikke blir like raskt solbrent når man oppholder seg i solen.

Viktig, Betakaroten må komme fra mat eller konsentrat fra mat. og ikke tilskudd.

Extra Virgin Olivenolje

Oljen bidrar med mer enn fettsyrer nødvendig for friske hudceller. Den byr også på α-tokoferol, polyfenoler, karotenoider og fytosteroler som kan dempe betennelsesreaksjoner og beskytte huden mot gnistskader.

Tomater

Det røde fargestoffet lykopen i tomater, ser ut til å ha en solbeskyttende effekt i huden. Lykopen er en antioksidant som kan slokke gnister som dannes under solingen og beskytter huden mot solskader.

En tysk studie viste solbeskyttende effekt av 2 ss olivenolje og 1/4 kopp (0,6 dl) tomatpure i 10 uker. Studiedeltakerne oppnådde 35% mindre rødhet i huden ved soling enn en kontrollgruppe som spiste det samme, bortsett fra oljen og tomatpureen.

Sitroner, kiwi, jordbær, appelsiner og lime. Råvarer rik på C-vitaminer styrker hudens barriære

Studier har vist at hudceller som dyrkes for å kunne brukes til behandling av brannskader, blir sterkere om de får C-vitaminer

Mat rik på E-vitaminer. Gode kilder til vitamin E er spinat, nepe, sennepsfrø, cayennepepper, mandler, solsikkefrø, asparges og paprika.

Sink er en nødvendig byggekloss for flere gnistslokkende enzymer i cellene. Få sink fra sjømat og fisk, crimini sopp, spinat, bladbete, gresskarkjerner og sesamfrø.

Grønn te,Polyfenoler er en type naturlige kjemiske i planter. De er en del av en større gruppe av forbindelser, kalt antioksidanter, som arbeider for å forebygge mobilnettet skader i kroppen. I motsetning til vitaminer og mineraler, polyfenoler er ikke avgjørende for human ernæring, men er bevis montering at disse forbindelsene spiller en betydelig rolle i å oppnå optimal helse og forebygge sykdom.Polofenoler beskytter DNA mot skader fra UV-lys i studier av hudceller.

Polyfenoler er det beste forsvar mot aldring fra solskader og ultrafiolette stråler. Polyfenoler er også anti-inflammatoriske medisiner som bekjemper giftstoffer.

Så nok D-vitamin fra sol om sommeren og litt solarium om vinteren, gir så mange positive effekter for folkehelsa.

Samtidig er det viktig og beskytte oss fra innsiden med mat som gir oss mye helsefordeler.

Uten disse næringsstoffene så ruster vi raskere og aldringen akselrerer, for mye sol og ingen beskyttelse så blir vi som tørka rosiner, og vil gi oss mange skader.

Men det gjelder alt som vi mennesker gjør med våre liv, det handler om måtehold, ikke misbruk. Sunn fornuft.