Vi er underernært på Bakterier.

Jeg leste en art her om dagen, barn fra landet hadde færre tilfeller av astma en barn i byer.

Det fikk meg til og gruble, som jeg ofte gjør, må komme til bunns.

Jeg har delvis selv vokst opp på landet, vi tilbrakte somrene ofte på en øygruppe Helligvær mellom Bodø og Lofoten.

Ingen på vår alder hadde astma eller allergier, ukjent fenomen.

Og ingen hadde mat allergier.

Vi var ofte i kontakt med dyr, og var i fjøset. Det var ikke mye fokus på og vaske seg ofte. ikke som jeg kan huske.

Barn i byer i dag, lever mer sterilt, i sterile hjem, med frisk luft anlegg. Fokus på og sterile hender i barnehage og skole.

Dusjing gjerne flere ganger om dagen.

Artikkelen fikk meg til og spørre meg selv, hva med flere sykdommer, hva med kreft.

Mine antagelser fikk rett, det er færre tilfeller av kreft på landet en i byer.

Bønder, gartnere og skogsarbeidere har lavere forekomst av kreft enn mange andre yrkesgrupper.

Hvorfor er det sånn. Kan det være en ledetråd til hvorfor vi for kreft.

Hva er det som Bønder Gartnere skogsarbeidere har felles.

Jo de er i kontakt med jord.

Hva finner vi i jordsmonnet, Hva jorda er laget av danner grunnlaget til jordas næringsinnhold og muligheter for dyr og planter til å leve i jorda.

De fl este bakterier og mikroskopiske dyr trives best i næringsrik jord.

I en teskje jord kan man finne flere millioner bakterier, flere hundre tusen mikroskopiske dyr, flere hundre nematoder og mange meter med sopptråder.

For at vi skal kunne bygge et kraftig immunforsvar så må vi utsette oss for bakterier.

Barn som blir født med keisersnitt er mer utsatt for sykdommer senere i livet.

Jo mer vi fjerner oss fra naturens bakterier, og lever i mer sterile omgivelser, så vil kroniske sykdommer øke, med det samme av alvorlige sykdommer.

Tre prosent av kroppsvekta til et friskt menneske kan bestå av bakterier. – Dette åpner opp for en ny måte å se mennesket på, som en slags vandrende bakteriekoloni.

Vi er avhengige for og bli utsatt for mange bakterier for og holde vårt forsvar sterkt.

Vi burde alle spise uvaskede gulrøtter rett fra jorda.

Bakteriene fra jorda er livsviktige for oss.

Gjennom Human microbiome project har amerikanske forskere funnet ut at friske mennesker kan ha over tusen ulike sorter bakterier på og i kroppen.

kroppen huser ti bakterieceller per menneskecelle, men bakteriecellene er så små at mikrobene til sammen utgjør én til tre prosent av kroppsmassen til en person.

Vi har tradisjonelt tenkt på bakterier som sykdomsårsaker. Det er de også i en del tilfelle.

veldig få av de ulike bakterietypene i friske mennesker farlige, mange av dem trenger vi til å holde oss friske.

Vi trenger dem for og ikke utvikle kroniske og alvorlige sykdommer.

skadelige bakterietyper lever side om side med gunstige når man er frisk.

Det finnes 22.000 menneskegener. Bakteriegenene utkonkurrerer imidlertid disse genene veldig i antall. Normalt bærer et menneske på rundt åtte millioner bakteriegener. Med tanke på det består mennesker i større grad av bakterier enn gener.

Framover håper forskerne i prosjektet å finne ut hvorfor uvennlige mikroorganismer skader noen personer og ikke andre. Hva endrer en persons innhold av mikroorganismer, som gjør at de har risiko for forskjellige sykdommer?

Forskere har lenge visst at menneskekroppen lever sammen med trillioner av individuelle mikroorganismer, men har hittil nesten bare undersøkt de som forårsaker sykdommer.

Så lenge miljøet i kroppen er sunt og friskt, favoriseres friske celler, som evolusjonært er tilpasset dette miljøet. Først når disse betingelsene endrer seg, kan det være en fordel å ha noen av mutasjonene til kreftcellene.

Kan det være bakterier som er årsaken, eller mangel av bakterier som forandrer miljøet i kroppen som skaper grobunn for mutasjoner.

Det er jo en grunn til at yrker hvor man er i nær kontakt med jord, og et rikere mangfold av bakterier har mindre kreft.

Miljøet vi lever i bestemmer hvordan våre gener utvikler seg, Barn som blir født av mennesker som har levd i nær kontakt med naturen, blir de genene mer robust.

En teori de lærde har trodd kunne være årsaken til at bønder gartnere skogsarbeidere har mindre kreft har vært

mulige årsaker kan være at bønder er mer fysisk aktive og at de kanskje røyker og drikker mindre enn gjennomsnittet,

men jeg tror det handler om bakterier.

Også gjennom arv. Fra slekt som har hatt sunne yrker. Tett kontakt med naturen.

Naturen gir oss sterke gener. Det er i naturen vi finner ren luft.

Mennesket pleide å trekke opp planter og grave mye etter røtter med fingrene og fikk dermed mange bakterier under neglene, som ikke ble klippet, men stukket i munnen om de brakk (lagde sår). Så de normale celler er sammen med immunforsvaret tilpasset kontakt med jordbakterier, mens kreftceller vil være såpass varierte og ukjente for immunforsvaret (som kreftceller dessuten beskytter seg mot) at de ikke har utviklet en samlet strategi mot mikrober utenfra og vil kunne utkonkurreres av friske celler, tipper jeg.

Noen ganger for man en Eureka følelse. Det gjør jeg her.

I 2050 vil flere dø av antibiotikaresistente bakterier enn antallet kreftdødsfall i dag, konkluderer en britisk studie.

I dag dør 700.000 mennesker som følge avantibiotikaresistente bakterier, 25.000 av disse i EU. Til sammenligning fører kreft til 8 millioner dødsfall hvert år.

Norge er det landet i verden som bruker minst antibiotika på og produsere et kg kjøtt. vi ligger også godt and sammenlignet med resten av verden ved bruk av antibiotika. Det skaper en ubalanse over tid i vår bakterie mangfold som er livsnødvendig.

Jeg tror at løsningen til alle kroniske sykdommer og bla kreft ligger i samspillet mellom bakterier og kreftceller.