Polyfenoler fra grønnsaker frukt og bær.

Nyere forskning har vist at for mye tilskudd av polyfenoler kan gi skade på DNA.

Det beste resultatet er når det gis i lavere konsentrasjon, av et bredt spekter av mat, jo flere bær og flere grønnsaker i form av naturlig mat eller naturlig konsentrat, gir best og tryggest resultat.

Biotiljengeligheten blir bedre.

Et av de store problemene med polyfenol tilskudd er biotilgjengligheten.

Polyfenoler utgjør en av de mest komplekse familier av kosttilskudd bestanddeler med over 500 forbindelser kjent i matvarer. Deres anticarcinogenic egenskaper er godt dokumentert hos forsøksdyr.Men bevis for sine beskyttende effekt mot kreft er fortsatt svært begrenset i mennesker.

Jo mer mat vi spiser som er rike på polyfenoler, bredere spekter, jo bedre er vi beskyttet.

Mat konsentrat som inneholder et bredt spekter av polyfenoler vil gi den maksimale beskyttelse.

Pesonlig så spiser jeg ikke så mye mat hver dag, polyfenol sterk mat. så da er det bra og komplentere med tilskudd.

Polyfenoler er organiske forbindelser som finnes i frukt og grønnsaker. Polyfenoler i planter er sekundære plante metabolitter og kan kategoriseres som flavonoider og ikke-flavonoider. Epple polyfenoler er kjent for å ha gunstige effekter på kreft, betennelser, og antioxidation. De finnes i eplet seg selv, men de fleste polyfenoler finnes i epleskall.

Til nå har mer enn 4000 typer polyfenoler blitt identifisert i naturen. De kan deles inn i to hovedkategorier: flavonoider og nonflavonoids. Flavonoider omfatter anthocyaniner, et pigment i fargerike frukt, katekiner, rik på kakao og te, og flavanones, finnes primært i sitrusfrukter. De store nonflavonoids er ellaginsyre, som finnes i bær, nøtter og granateple, og coumarins, en mild gift som forekommer i enkelte belgfrukter og gress.

Før det har gått 15 år kan vi ha 69 prosent flere krefttilfeller hvert år blant personer over 70, enn vi har i dag.

Det må fokuseres mer på forebygging. befolkningen blir eldre, Vi kan redusere utbrudd av alvorlig sykdom med fokus på hvor viktig riktig kosthold har på folkehelsa.

En kost med mye Polyfenoler er bra forebyggende tiltak.

Epidemiologiske studier viser at frukt og grønnsaker spiller en viktig rolle i sykdomsforebygging. På den annen side har omfattende forsøk med enkle, fragmenterte og i noen tilfeller høye doser av næringsstoffer som for eksempel vitaminer ikke vist de positive resultatene som kunne forventes på bakgrunn av de epidemiologiske dataene. Tvert imot: Mange av disse vitaminstudiene har til og med gitt beviser som tyder på negative og skadelige virkninger. Dagens kunnskap tyder på at den forebyggende virkningen til frukt og grønnsaker skyldes et enormt “orkester” av mikronæringsstoffer.

Biotilgjengelighet er en grunnleggende nødvendighet og forutsetning for et produkts virkeevne. Som regel tas et produkts biotilgjengelighet for gitt, men selv i naturlige næringsmidler er bruken av mikronæringsstoffer delvis mangelfull. Derfor er forskning på dette temaet særlig relevant.

Nok et aspekt i denne sammenheng er den systemiske betennelsesbelastningen. Nye funn viser helt tydelig at kroniske og systemiske betennelsesprosesser er forbundet med hjerte- og karsykdommer og kreft. Forhøyede betennelsesmarkører er for eksempel påvist ved stoffskiftesyndrom og fedme. Frukt og grønnsaker har vist seg å redusere betennelsesmarkørene og har sannsynligvis, gjennom denne mekanismen, en positiv innvirkning på ovennevnte folkesykdommer.

Immunforsvaret er viktig for at kroppen skal holde seg frisk. Å opprettholde og støtte dette systemet er derfor viktig som et forebyggende tiltak. Frukt og grønnsaker er kjent for å ha en moderat immunfremmende virkning. I tillegg er, som allerede påpekt ovenfor, oksidativt stress forbundet med skade på immunforsvaret. Frukt og grønnsaker spiller derfor en viktig rolle i denne sammenheng, både som immunmodulatorer og antioksidanter

De fleste degenerasjonssykdommer skyldes forstyrrelser i kretsløpet og utgjør mer enn 50% av dødsårsakene. Her spiller flere risikofaktorer inn, som kan påvirkes positivt gjennom livsstilsfaktorer som ernæring og trening. Kjente risikofaktorer er homocystein, oksidert LDL-kolesterol, hyperlipidemi og forhøyede betennelsesparametrer, bare for å nevne noen få. En reduksjon i forhøyede homocysteinnivåer og beskyttelse mot oksidering av LDL-kolesterol er derfor viktige mål i forebyggingen av aterosklerose. Optimalisering av ernæring er en viktig måte å behandle problemet på. Endotel dysfunksjon er i dag en annen gjenstand for forskning i forbindelse med hjerte- og karsykdommer. Dette er en tilstand som skyldes flere ting, og kan blant annet knyttes til livsstilsfaktorer som nikotinmisbruk, næringstilstand og mangel på trening. Det samme er sykdommer som diabetes, høyt blodtrykk og hyperlipidemi. Alle disse enkeltfaktorene utløser igjen økt oksidativt stress.

Spiser du mye mat som inneholder mye polyfinoler så kan du forlenge livet med 30%.

Stoffskiftet til overvektige personer bærer preg av påfallende endringer i oksidativt stress og betennelsesparametrer. Begge faktorer er knyttet til stoffskiftesyndrom og insulinresistens.

En rekke studier tyder på at denne reduksjonen i oksidativt stress kan redusere risikoen for å utvikle degenerative sykdommer . En sørkoreansk studie publisert i mars 2008 "Journal of Food Science" viser at en diett høy i polyphenol-rike frukter reduserer oddsen for å utvikle nevrodegenerative lidelser som Alzheimers sykdom. I tillegg viser en fransk studie offentliggjort i november 2007 "FASEB Journal" at høye doser av polyfenoliske forbindelser fra rødvin er gunstig for å forebygge kreft. Ved lave doser av franske forskere funnet at de samme forbindelsene var nyttig i forebygging og behandling av iskemisk hjertesykdom.

Polyfenoler

flavonoider:

• Flavonols, quercetin, kaempferol (løk, grønnkål, purre, brokkoli, bokhvete, røde druer, te, epler)

• flavones; apigenin, luteolin (selleri, urter, persille kamille, rooibos te, paprika pepper)

• isoflavoner; genistein, daidzein, glycitein (soya, bønner, kikerter, alfalfa, peanøtter)

• flavanones; naringenin, hesperitin (sitrusfrukter)

• Anthocyanidins (røde druer og blåbær, kirsebær, jordbær bjørnebær, bringebær, te)

• Flavan-3-OLS (tanniner), katekiner, epicatechin, epigallocatechingallate (te, sjokolade, druer)

• Flavanolols; silymarin, silibinin, aromadedrin (melk tistel, rødløk)

• dihydrochalconer; phloridzin, aspalathin (epler, rooibos te) .

fenoliske syrer

• Hydrobenzoic syrer; gallisk syre, ellaginsyre, vanillinsyre syre (rabarbra, druekjerneolje, bringebær, bjørnebær, granateple, vanilje, te).

• Hydroxycinnamic syrer; ferulic syre, P-kumarinsyre caffeic syre, sinapic syre (hvetekli, kanel, kaffe, kiwi, plommer, blåbær)

Andre ikke-flavonoid polyfenoler

• Andre tanniner (frokostblandinger, frukt bær, bønner, nøtter, vin kakao)

• Curcuminoids, curcumin (gurkemeie)

• Stilbenes, kanelsyre, resveratrol (druer, vin, blåbær, peanøtter, bringebær)

• lignans; secoisolariciresinol, enterolactone, Sesamin (korn, linfrø, sesamfrø)

2. terpenoids

1. karotenoid terpenoids:

• Alfa, beta og gamma karoten (søtpotet, gulrøtter, gresskar, grønnkål)

• Lutein (mais, egg, grønnkål, spinat, paprika, gresskar, appelsiner, rabarbra, plomme, mango, papaya)

• Zeaxanthin (mais, egg, grønnkål, spinat, paprika, gresskar, appelsiner)

• Lykopen (tomater, vannmelon, rosa grapefrukt, guava, papaya)

• Astaxanthin (laks, reker, krill, krabbe)

2. Ikke-karotenoid terpenoids

• Saponiner (kikerter, soyabønner)

• Limonen (skall av sitrusfrukter)

• Perillyl Alkohol (kirsebær, karve, mynte)

• Ursolic syre (epler, tyttebær, svisker, peppermynte, oregano, timian)

• Ginkgolides (bilobalide Ginkgo Ginkgo biloba).

3. Tioler

• glukosinolater; isothiocyanates og dithiolthiones (cruciferous grønnsaker som brokkoli, asparges, rosenkål, blomkål og reddik

• Allylisk sulfider; allicin og S-allyl cystein (hvitløk, purre, løk)

• Indoler, indol-3-carbinol (i3c) (brokkoli, rosenkål).

andre fytokjemikalier

• Betaines funnet i rødbeter

• Klorofyll finnes i grønne blad vegetabls

• Capsaicin funnet i chili

• Peperine i svart pepper.

Klinisk bevis for fytokjemikalier mot kreft

Lav polyphenol rik dietter har vært knyttet til en rekke degenerative kroniske sykdommer som demens, høyt kolesterol, leddgikt, aldring av huden og makuladegenerasjon. På den annen side har polyfenol-rik dietter vært knyttet til både en redusert risiko for å utvikle kreft og forbedrede resultater etter innledende behandlinger. De mest bemerkelsesverdige vitenskapelige kliniske studier er sammendrag her:

Karotenoider finnes i grønne grønnsaker og gulrøtter, har vært i en rekke større befolkningsstudier for å være knyttet til en lavere risiko for brystkreft samt eggstokkene og bukspyttkjertel kreft hos røykere.