ET, TRE ELLER FEM MÅLTIDER OM DAGEN?

Hvis du ser på antall kalorier og antall måltider er antall kalorier som er viktige for våre liv. Den mest anti-aldring metode for å faktisk forlenge livet er å spise litt mindre enn "normalt". I USA er det for tiden en studie i gang ( "CALERIE studien"), hvor deltakere som er normalvektig, spiser 25% færre kalorier enn hva de vanligvis gjør. Det er ikke viktig om det er karbohydrat eller protein som er viktigst, eller hvor mange ganger om dagen, de spiser. Det som teller er bare den totale kalori dag. Metoden kalles kalori begrensning.

I dyrestudier har denne modellen (kalori begrensning) vært den eneste metoden som har vist seg å være gunstig i økningen i forventet levealder.

Kalori begrensning forlenger levetiden og forsinker aldersrelaterte kroniske sykdommer i forskjellige arter, inkludert mus, rotter, fisk, fluer, ormer og gjær.Mekanismen eller mekanismene ved hvilken dette skjer er uklare.

En ny studie på mus publisert 24 august i tidsskriftet Nature legger enda mer bevis som støtter den potensielle anti-aging effekt av kalori begrensning og viser nøyaktig hvordan det skjer i disse dyrene. Tidligere studier har vist at mus på spesielle dietter lever lenger, men de har ofte ikke klarte å vise hvorfor, ifølge en kommentar publisert sammen med Natur studien. Den nye studien sammenlignet fysiologi av mus på spesielle dietter og mus som kan spise hva de ville.De fysiologiske forskjeller fant de viser nøyaktig hvor mye kutte kalorier ser ut til å påvirke hjernen og nevromuskulære systemet, bremse endringer som vi forbinder med aldring.

Det er godt etablert at caloric begrensning kan forlenge livet og forebygge sykdom hos dyr, med studier utført i arter som spenner fra gjær og mus til hunder og aper .

I denne siste studien, forskerne brukt mus som hadde blitt genmodifiserte til alder raskere enn normalt, modellering genetiske tilstander som påvirker noen mennesker. I disse menneskene, ser vi aldring akselerere. Spesielt, de har problemer med å reparere DNA-skade, en av de mest pålitelige markører for aldring. Deres organer slutter å fungere så bra som de skal; de utvikler problemer med syn og hørsel; og de blir mer skrøpelig og har vanskeligere for å flytte om.

Forskerne brukte to forskjellige typer mus som modeller. Kutte kalorier relativt tidlig i livet (starter i uke 7-9 for mus forventes å leve 4-6 måneder) utvidet sin median levetid betydelig - med 180% eller 200%. I et annet eksperiment, andre mus som spiste en diett for bare en kort periode, fra 6 til 12 uker gammel, før du går tilbake til å spise hva de ville, levde 4 til 6 uker lenger. Selv en kort, midlertidig periode med slanking forlenget livet med om lag 30%.

I sin banebrytende rapport i 1935, Crowell og McCay viste at bare redusere kaloriinntaket uten å forårsake underernæring nesten doblet levetiden for rotte , noe som gir en eksperimentell modell for å begynne å vise at aldring kan bli redusert ned. Nesten et halvt århundre senere, Walford og Weindruch rapporterte at "voksen-initierte" kalori begrensning startet ved 12 måneders alder ikke bare økt levetids men også reduserte forekomsten av spontan kreft med mer enn 50% i rotter.

Ved og spise mindre, redusere kalorier med 40% kan redusere kreft tilfeller med 50%, er jo utrolig spennende.

Vi kan dramatisk redusere kroniske sykdommer med og bare innta mindre mat.

Dette understreker viktigheten av kosthold sammensetning og genetisk bakgrunn og kompatibiliteten ved søknad caloric begrensning for mennesker. Likevel, flere studier gir bevis som støtter gunstige helseeffekter av kalori begrensning for mennesker.

Okinawa befolkning er kjent for sin redusert sykelighet og dødelighet har den største andelen av hundreåringer hvor som helst i verden. I forhold til amerikanerne, er dødeligheten av Okinawa mellom fylte 60 og 64 år halvparten av den amerikanske befolkning. Dødstallene på grunn av hjertesykdom, slag og kreft er ca 30-40% lavere enn i resten av Japan, og enda mer i forhold til USA. Hvorfor Okinawa har den lengste uførhet frie levealder i verden?

Okinawans konsumere en diett lavere i kalorier i forhold til resten av Japan med 20%, og USA med 40%. Deres diet etterligner mengden av kaloribegrensning pålagt på forsøksdyr, og det vises til også å etterligne virkningene av kalorifattig diett hos dyr. Imidlertid gir Okinawa dietten mer enn bare "tilstrekkelig ernæring". Den består hovedsakelig av grønnsaker, belgfrukter, frukt, tang, fisk og unike varianter av grønnsaker, som er godt kjent for helsefremmende effekter i motsetning til den vestlige kosthold, de Okinawa levetid matvarer er svært anti-inflammatoriske . Okinawans har også en helt annen stress-fri forfedres livsstil og kultur som den vestlige verden.Et annet faktum å huske på når kalori begrensning talsmenn få opp okinawans som bevis for deres posisjon er at ingen av okinawans har oppnådd maksimal levetid registrert av den franske kvinnen Jeanne Calment (122 år).

Forskere ved St. Louis 'Washington University School of Medicine har vist i en studie publisert i tidsskriftet Cell Metabolism at det å gi sunn mus et naturlig stoff som heter NMN (nikotinamid mononukleotid) kompensert for tap av effektivitet i energiforsyningen kjeden, som er en sentral pådriver ialdringsprosessen. En stor del av menneskers helse avhenger av hvor godt kroppen er i stand til å produsere og bruke energi.Evnen som celler til å produsere energi avtar gradvis med alderen. At tap av energiproduksjon fører til typiske tegn på aldring vanligvis inkludert tap av insulinfølsomhet, gradvis vektøkning, og en nedgang i fysisk aktivitet.

Som våre kropper eldes, blir cellevevet skades og for noen mennesker en langsom kognitiv svikt er uunngåelig. Kognitive funksjoner berøres er blant annet hukommelse og multitasking.Celle skade kan føre til ødeleggende sykdommer somAlzheimers og Parkinsons sykdom . Aldring sammenfaller med et tap av muskelmasse som safter energi og er merkbar ved midten alder, blir mer uttalt på vei inn i pensjonisttilværelsen. Men det er mer håp i dag, som forskere fra University of Nottingham har oppdaget nye proteiner som kan holde vidtrekkende implikasjoner i vitenskapen om Gerontology. Forskningen er publisert i tidsskriftet Aldring kan føre til ny klasse av narkotika for å bekjempe de ødeleggende effektene av aldersrelaterte sykdommer som Alzheimers og Parkinsons sykdom, og til og med aldring i seg selv.

Målrette Proteiner for å bremse aldringsprosessen Forskningen sentrert på en klasse av proteiner (karboanhydrase) som er plassert i cellenemitokondriene , som behandler oksygen vi puster inn og deretter konverterer den til energi.Forskere er begeistret for fremgang som gjøres, sier de tror de forstår hvilken rolle proteinet spiller i cellenes aldringsprosessen. Målet er nå å finne den beste måten å målrette proteinet inne i mitokondriene til å forsinke aldringsprosessen i kroppen, samtidig som den begrenser eventuelle skadelige bivirkninger. Hun sier denne forskningen kunne åpne nye muligheter i målretting mange degenerative sykdommer, samt andre aldrende effekter i kroppen. Forskerne brukte en spesiell prosess for å skille proteiner fra i mitokondriene av muskel og hjerneceller fra unge og middelaldrende mennesker. Etter sammenlignende prøver fra begge gruppene, oppdaget de at disse proteinene var i større mengder i hjernen prøver fra.

Forskerne prøver nå å identifisere hvilke kjemiske forbindelser kan være effektive i målretting proteiner ansvarlig for akselerert aldring i forsøkene på ormer. Denne studien er et første skritt i det som kan føre til utvikling av nye alders kjemper medikamenter som spesifikt retter karbonanhydrasehemmere proteiner inne i mitokondriene i cellene i menneskekroppen. Vi kan få nærmere stanse den progressive effekten av aldring og aldersrelaterte sykdommer.

I 400 f.Kr., Hippokrates gjort en observasjon han trodde var en hemmelighet til lang levetid. Fedme ut til å føre til en tidlig død, så han trodde beherskelse var nøkkelen til å leve lenger. Det ville være over 2000 år før vitenskapen ville bekrefte sine mistanker. I det 20. århundre, forskere gjort koblingen mellom kalori begrensning og lengre levetid . Likevel, for folk flest, tanken på å bli gammel maner frem bilder av ødeleggende sykdom og unødig lidelse i de siste årene. I dag derimot, forskere tar en ny tilnærming til problemet. De har funnet ut at å målrette den biologiske prosessen med aldring på cellenivå vil lønne seg stort med revolusjonerende nye behandlinger.

Menneskekroppen har skjulte hemmeligheter forskere er akkurat nå oppdager. Forskere har kjent at kroppen kan helbrede seg selv naturlig, og nå er de klar over at det kan til slutt regenerere døende celler. Under en klinisk studie, har oppdagelsen av et nytt hormon som finnes i menn vist noen lovende resultater for å motvirke effektene av aldring . Oppdagelsen lover ikke en forlenget levetid , men heller en måte å hjelpe folk leve sunnere livsstil.

Mitokondrier er kraftstasjoner av celler, som inneholder innerlommer som ikke lenger er i stand til å utføre sine vitale funksjon som de gamle. De dysfunksjonelle mitokondrier hoper seg opp inne i cellen, fordi cellene er i stand til å resirkulere dem. Dette påvirker helsen til mange vev, inkludert muskler, som blir gradvis svakere med tiden.Denne oppsamlingen av mitokondrier er også antatt å være en potensiell årsak i andre sykdommer på aldring, så som Parkinsons sykdom.

Inntil nylig, den vitenskapelige bevis for at granatepler har er virkelig supermat som vi har alle blitt ledet til å tro vært uvesentlig. For å legge til dette, har noen tvilsomme markedsføring taktikk reist tvil også. Et team av forskere fra Ecole Polytechnique Federale de Lausanne (EPFL) og life science selskap Amazentis besluttet å undersøke frukten nærmere og oppdaget at det er et molekyl innen granatepler som er forvandlet av mikrober i tarmen, slik at muskelcellene til å beskytte seg mot en av de viktigste årsakene til aldring .

Med alderen reduseres muskelmassen. I utgangspunktet består kroppen av 45-55 % muskler og det er muskulaturen i beina som veier mest. En person på 70 år kan ha mistet 35 % av muskelmassen og tapt hele 50 % når en har passert 90 år. Også muskelstyrken svekkes. Svekket muskulatur reduserer livskvaliteten og helsen.

Ved sarkopeni skjer det flere endringer i muskulaturen. Tap av nerver, færre og smalere muskelfibre og infiltrasjon av fett er en del av sarkopeniprosessen. Færre mitokondrier (energiproduserende organeller) gjør dessuten at det er mindre energi tilgjengelig for den arbeidende muskelen.

Eldre som rammes av sarkopeni kan ha stort utbytte av fysisk aktivitet. Musklene trenger nemlig stimuli for å holde seg sterke og friske. Lette aktiviteter har dessverre liten effekt på muskulaturen. Styrketrening er mer effektiv enn kondisjonstrening for å bygge muskler hos eldre. Gevinsten av tilrettelagt styrketrening vil være økt ganghastighet og redusert skrøpelighet. Og, faktisk vil muskelstyrken øke mer enn muskelmassen.

Trening minst to ganger i uken er nødvendig for å øke muskelstørrelsen og -styrken hos skrøpelige eldre. Løfting av vekter og trening i styrkeapparater er hensiktsmessig for å bygge muskulatur. Håndvekter, lette frivekter og treningsstrikker kan også brukes. Et langvarig og regelmessig treningsprogram vil ha best effekt på muskulaturen, helsen og livskvaliteten.

Også kondisjonstrening kan ha noe for seg til tross for at effekten på muskelmassen er minimal. Gevinsten av kondisjonstrenings ses derimot som økt ganghastighet, større slagvolum på hjertet og bedre livskvalitet.

Mat som er rik på antioksidantene kan gjenopprette balansen i kroppen. Da er det bra å spise mat som er rik på betakaroten og andre karotenoider, vitamin C og E, sink og selen. Gode kilder til disse antioksidantene er fargerik frukt, grønnsaker og bær, planteoljer, fullkorn, fisk og magert kjøtt.

Et litt interessant studie som viste at forsøkspersonene som spiste bare ett måltid om dagen omfordelte kroppsmassen - det vil si fikk lavere fettmasse selv om kroppsvekta ikke endret seg mer enn maks 2kg. I tillegg ble kortisolnivåene lavere. Dette viser igjen at totalt kaloriinntak er det viktigste. Mulig vi får se flere studier som ser på færre måltider både på kaloriunderskudd, -overskudd og hos aktive personer

Hvis folk hadde innsett at de ikke trengte å spise så ofte, kunne de ha levd ut sin naturlige appetitt og funnet sin egen energibalanse.

Erstatt gjerne flere måltider med og innta frukt og grønnsaker, og nøtter.

Drikk mer vann,

Vi bør tenke at det er naturlig å sulte, at vi ikke blir utmattet av å hoppe over et måltid eller to og at kroppen naturlig tilpasser seg behovet for inntak av mat. mange vil kalle det for slanking, men jeg vil kalle det livstilsendring.

Det er en enorm fokus på hva det er vi spiser, men for lite fokus på hvor mye vi spiser. Mange mennesker spiser sunt og følge de generelle kosten retningslinjer, men feilaktig tror at det er dobbelt så sunt å spise dobbelt så mye av det sunne.