FETT OG KARBOHYDRATER

En ny norsk kostholdstudie utført av forskere ved KG Jebsen senter for diabetesforskning ved Universitetet i Bergen, stiller spørsmål ved gyldigheten av en kostholdhypotese som har dominert i over et halvt århundre: At fett og særlig mettet fett i kosten er helseskadelig for folk flest.

I studien ble 38 menn med magefedme satt på et tre måneders kosthold dominert av enten karbohydrater eller fett, hvor omtrent halvparten av fettandelen var mettet.

Fettmengden i mageregionen, leveren og rundt hjertet, i tillegg til en rekke andre sentrale risikofaktorer for hjerte-karsykdommer ble deretter målt. Målingene viste at de to kostholdene hadde slående lik effekt:

- Det høye inntaket av fett og mettet fett økte ikke den kalkulerte risikoen for hjerte-karsykdommer, sier professor og kardiolog Ottar Nygård som bidro i studien.

- Deltakerne på høyfett-kostholdet hadde betydelige forbedringer i de viktigste risikofaktorene for kardiovaskulær sykdom, som fettlagring, blodtrykk, blodfett (triglyserider), insulin og langtidsblodsukker, understreker han.

Begge grupper hadde ellers likt inntak av energi, proteiner, flerumettete fettsyrer og typen matvarer, og tilsatt sukker var redusert til et minimum.

Ny forskning: Mettet fett ikke så farlig som først antatt

Når julen er over har nordmenn spist over 10.000 tonn med julekjøtt. Det tilsvarer vekten av 26 fullastede eksemplarer av verdens største passasjerfly.

Og julefettet kan faktisk ikke være så helsefarlig som man gjerne tror, viser en ny studie fra Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus.

Det er fortsatt mye vi ikke vet om sammenhengen mellom ulike typer kosthold, næringsstoffer og kroniske sykdommer. En edruelig og forsiktig tolkning av forskning vil fjerne forvirringen.

Har helsemyndighetene og ernæringseksperter ført hele verden bak lyset? Burde befolkningen tvert imot heller spise mer smør og animalsk fett?

Man kan få inntrykk av at den etablerte sannheten om at et høyt inntak av mettet fett øker risikoen for å få hjerte— og karsykdommer, er blitt grundig tilbakevist.

Likevel har flere lands myndigheter ganske nylig konkludert med at det spises for mye mettet fett, og at et skifte fra mettet fett til umettet fett vil ha stor betydning for folkehelsen.

Denne fantastiske forelesningen fant jeg på bloggen Kjernesunn Nordkvinne

Foredraget holdes av Jan Helge Halleraker. Han har jobbet som kirurg og lege i mer enn 30 år. I dag jobber han som førstelektor ved høyskolen i Haugesund. Han snakker om kost, helse, sukker og julefett.

Det økende kunnskapsgrunnlaget om sammenhengen mellom inntak av mettet fett og risiko for hjerte- og karsykdom har ført til klare anbefalinger fra helsemyndighetene i de fleste land om å redusere inntaket av mettet fett.

I Norge ble lettmelken innført i 1984, og folk ble oppfordret til å bytte ut smør med margarin og olje.

Dødelighet fra hjerte- og karsykdom, som hadde økt dramatisk i etterkrigstiden i Norge, er fra 1970-tallet og frem til i dag redusert med over 80 prosent blant personer yngre enn 65 år.

Forskerne sammenlignet effektene av et kosthold med masse mettet fett og lite karbohydrater og et moderat lavfettkosthold i tråd med myndighetenes anbefalinger.

En gruppe på 38 overvektige menn ble satt på tre måneders diett med et av disse kostholdene. Studien viser at mettet fett ikke er verstingen i kostholdet.

– I løpet av de tre månedene gikk de i snitt ned tolv kilo på begge diettene. De reduserte i betydelig grad mengden underhudsfett, innvolsfett, leverfett og fett rundt hjertet, sier Johnny Laupsa-Borge.

Han er stipendiat og en del av forskningsgruppen som står bak studiet.

Laupsa-Borge forklarer at mennene kunne gå ned i vekt selv med høyt fettinntak ved å kutte ned på karbohydrater.

– Hvis man skal gå ned i vekt med en høy andel fett i kosten, må man samtidig redusere inntaket av karbohydrater i form av korn- og melkprodukter og matvarer tilsatt sukker. Gjør man ikke det, vil man ikke på langt nær få disse effektene, og sannsynligvis komme langt dårligere ut, sier Laupsa-Borge.

Debatten om mettet fett har rast de siste årene, og flere studier viser at mettet fett gir uheldige helseeffekter. Resultatene fra UiB og Haukeland kommer til en helt annen konklusjon.

– Det vi har funnet er at hvis man reduserer mengden karbohydrater i kosten, så kan man innta forholdsvis store mengder fett og også mettet fett uten at det nødvendigvis medfører risiko for blant annet hjerte- og karsykdom.

– Vi går ikke nødvendigvis ut og friskmelder mettet fett, men det er grunn til å stille spørsmål ved at mettet fett er så ugunstig som mange har hevdet i mange år, sier Laupsa-Borge.

Nordmenn er blitt tykkere. I likhet med nesten alle verdens land, har gjennomsnittsvekta i Norge økt betydelig, særlig siden 1980-tallet.

Maten som hver av oss har tilgjengelig i dag, inneholder betydelig færre kalorier enn maten vi hadde både på 1950-tallet og 1980-tallet, ifølge Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2015.

Antall kalorier i kosten har faktisk sunket jevnt siden 1980. Denne utviklingen er altså stikk motsatt av hva vi kunne forvente ved å se på nasjonens gjennomsnittsvekt.

Kan det være tilfelle at vi ikke spiser mer?

Dessuten har folk en tendens til å underrapportere hvor mye de spiser. Og mennesker med overvekt og fedme underrapporterer ofte mer enn normalvektige. Dermed kan det hende det er mer underrapportering i nye undersøkelser enn gamle.

Fett er kritisk for cellene våre, og alle cellene våre har en cellemembran som består av fettsyrer (lipider). Uten fett i kosten kan cellemebranene få problemer, både strukturelt og gjennom påvirkning av enzymer som finnes i cellemembranene. Nerve- og muskelfunksjon kan også påvirkes ved fettmangel ved at nervecellene får problemer med å sende signalene de skal.

Forøvrig gjør for lite fett det vanskelig for fettløselige vitaminer A, K, D og E og karotenoider å bli tatt opp i tarmen. Manglende opptak av vitamin D fører videre til problemer med kalsiumopptak og det kan i verste fall resultere i osteomalasi. For lite fett påvirker også produksjonen av prostaglandiner som regulerer bl.a. sammentrekning og avslapping av musklene våre, og spiller en viktig rolle for immunforsvaret vårt.

En viktig fettsyre som har et ufortjent dårlig rykte er kolesterol. Kolesterol er nødvendig for bl.a. cellemembraners fluiditet, intracellulær transport av molekyler, og signalisering mellom celler og nerveceller. Kolesterol er også viktig for produksjonen av bl.a. galle, syntesen av vitamin D, syntesen av flere steroide hormoner, inkludert østrogen, testosteron, kortisol og aldosterone for å nevne noen.

Uten tilstrekkelig mengde essensielt fett i kostholdet vil som nevnt flere biokjemiske prosesser i kroppen lide. Essensielle fettsyrer er nødvendig for å drive en normal hormonfunksjon og -produksjon, og for lite fett i kosten kan i verste fall føre til hypogonadisme – en tilstand hvor testiklene og eggstokkene ikke produserer nok hormoner, som igjen kan resultere i sterilitet.

Lavt inntak av fett i kosten fører også til større mengder SHGB binder steroid hormoner bl.a testosteron og østrogen og hindrer disse hormonene å gjøre den jobben de skal. Økt fettinntak derimot reduserer mengden SHGB som resulterer i en større mengde frie hormoner.

Viste du at det er en sterk positiv korrelasjon mellom høyere fettinntak og fritt testosteron, og sterk negativ korrelasjon mellom høyt proteininntak og fritt testosteron. Lavt fettinntak og høyt proteininntak vil i mange tilfeller altså gi lavere mengder av fritt testosteron.

Dette er noe jeg har testet på meg selv, innhenting etter tung styrke trening, økning i styrke og muskelmasse øker dramatisk mer med en fettholdig diett.

Samtidig må jeg si at viktigheten av og spise store doser grønnsaker. Olje eller fett øker dramatisk opptaket av karotenoidene i grønnsakene. En feit god kotelett med en feit saus vil hjelpe opptaket av næringstoffer av grønnsaker.

Som jeg skrev over påvirkes hormonene våre negativt ved for lavt fettinntak, og hvorfor skal det være noe annerledes på diett? Bør man ikke være ekstra påpasselig med å legge til rette for å opprettholde hormonbalansen så godt det lar seg gjøre når man er under kalorirestriksjon om man ønsker å beholde en grei andel muskler?

Man blir ikke feit av å spise fett akkurat som at man ikke blir grønn av å spise grønnsaker.